{"id":12092,"date":"2026-07-29T03:25:14","date_gmt":"2026-07-29T03:25:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/?post_type=posts&#038;p=12092"},"modified":"2026-07-29T03:25:19","modified_gmt":"2026-07-29T03:25:19","slug":"crane-accidental-loads-5-design-cases","status":"publish","type":"posts","link":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/posts\/crane-accidental-loads-5-design-cases\/","title":{"rendered":"Kranutfallsbelastninger: 5 designtilfeller i GB\/T 3811-2008"},"content":{"rendered":"<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\"><p>Innholdsfortegnelse<\/p><nav><ul><li><a href=\"#1-crane-accidental-load-from-skewing-ps\">1. Kranens utilsiktede belastning fra skjevhet: Ps<\/a><\/li><li><a href=\"#2-crane-gradient-load\">2. Krangradientbelastning<\/a><\/li><li><a href=\"#3-crane-wind-load-pw\">3. Kranvindbelastning PW<\/a><ul><li><a href=\"#3-1-calculated-wind-pressure\">3.1 Beregnet vindtrykk<\/a><\/li><li><a href=\"#3-2-in-service-wind-load-pw\u2171\">3.2 Vindlast PW\u2161 i drift<\/a><\/li><li><a href=\"#3-3-in-service-wind-load-acting-on-the-crane\">3.3 Vindlast under drift som virker p\u00e5 kranen<\/a><\/li><li><a href=\"#3-4-wind-load-acting-on-the-lifted-load\">3.4 Vindlast som virker p\u00e5 den l\u00f8ftede lasten<\/a><\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"#4-snow-and-ice-loads\">4. Sn\u00f8- og isbelastninger<\/a><\/li><li><a href=\"#5-loads-caused-by-temperature-changes\">5. Belastninger for\u00e5rsaket av temperaturendringer<\/a><\/li><li><a href=\"#6-gb-t-45680-2025-for-crane-wind-load-assessment\">6. GB\/T 45680-2025 for vurdering av kranvindbelastning<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n\n\n\n<p>Kranulykkeslaster er laster som ikke forekommer ofte under normal krandrift, men som kan oppst\u00e5 av og til. De inkluderer laster for\u00e5rsaket av vind, sn\u00f8, is, temperaturendringer og kranens skjevhet i drift. Disse lastene tas vanligvis ikke med i beregninger av utmattingsbrudd.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne artikkelen oppsummerer fem typer kranulykkeslaster og deres beregningsmetoder: horisontal sidelast Ps under skjevhet, gradientlast, vindlast, sn\u00f8- og islast og last for\u00e5rsaket av temperaturendringer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1896\" height=\"830\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/Crane-Accidental-Loads-5-Design-Cases.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12083\" srcset=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/Crane-Accidental-Loads-5-Design-Cases.png 1896w, https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/Crane-Accidental-Loads-5-Design-Cases-1536x672.png 1536w\" sizes=\"(max-width: 1896px) 100vw, 1896px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"1-crane-accidental-load-from-skewing-ps\">1. Kranens utilsiktede belastning fra skjevhet: Ps<\/h2>\n\n\n\n<p>Den horisontale sidelasten som genereres under kranens skjevhet er en sporadisk belastning for\u00e5rsaket av reaksjonen fra en styringsanordning, for eksempel en styringsrulle eller hjulflens, n\u00e5r en hjulkran eller l\u00f8pekatt beveger seg i lengderetningen eller p\u00e5 tvers i en st\u00f8dig tilstand.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"367\" height=\"55\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/2Horizontal-lateral-load-calculation-for-crane-skewing.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12084\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Beregning av horisontal sidelast for kranskjevning<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvor:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>\u2211P \u2014 Sum av maksimale hjullaster: summen av de hyppig forekommende maksimale hjullastene p\u00e5 hjulene knyttet til den effektive akselavstanden p\u00e5 endevognen p\u00e5 den siden som er utsatt for sidebelastningen.<\/li>\n\n\n\n<li>\u03bb \u2014 Horisontal sideveis lastkoeffisient. Den avhenger av forholdet S\/B (eller S\/a), hvor S er kranens spennvidde, B er kranens akselavstand og a er den effektive akselavstanden. Bestem \u03bb fra figuren nedenfor.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"689\" height=\"319\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/3Horizontal-lateral-load-coefficient-.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12085\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Horisontal sideveis lastkoeffisient \u03bb (Kilde: GB\/T 3811-2008, figur D.2)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>For en kran med flere hjul gir bruk av effektiv akselavstand a i stedet for kranens akselavstand B et mer rimelig grunnlag for \u00e5 beregne horisontal sidekraft. Prinsippene for \u00e5 bestemme effektiv akselavstand er gitt i klausul D.2 i GB\/T 3811-2008, side 134\u2013135.<\/p>\n\n\n\n<p>Ps gir et teoretisk grunnlag for \u00e5 kontrollere utformingen av den horisontale hjulenheten. For relaterte driftssymptomer og \u00e5rsaker, se denne veiledningen til <a href=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/posts\/overhead-crane-wheel-gnawing-causes-diagnosis-and-preventive-measures\/\">gnaging av hjul p\u00e5 traverskran og skjevhet i skinnen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"2-crane-gradient-load\">2. Krangradientbelastning<\/h2>\n\n\n\n<p>En krangradientlast er komponenten av kranens egenvekt og nominelle l\u00f8ftelast, som virker langs den skr\u00e5nende overflaten av en skr\u00e5ning, vei eller skinne.<\/p>\n\n\n\n<ol>\n<li>Mobilkraner: Der det er n\u00f8dvendig med beregning, ta hensyn til de faktiske vei- eller grunnforholdene.<\/li>\n\n\n\n<li>Skinnemonterte kraner, inkludert jernbanekraner: Der sporets stigning ikke overstiger 0,5% (0,29\u00b0), tas ikke stigningslasten med i betraktning. Ellers beregnes stigningslasten ved hjelp av den faktiske stigningsgradienten.<\/li>\n\n\n\n<li>I henhold til toleransene for kranskinnens \u00f8vre retthet i tabell 2 i GB\/T 10183.1-2018, <em>Kraner \u2013 Toleranser for hjul og kj\u00f8re- og traversbaner \u2013 Del 1: Generelt<\/em>, skal stigningen p\u00e5 et skinnemontert travers- eller portalkranspor ikke overstige 1\/1000 for toleranseklasse 2, eller 0,5\/1000 for toleranseklasse 1 n\u00e5r traverskranens kj\u00f8rehastighet er \u2265112 m\/min. Stigningen p\u00e5 trolleybanen skal ikke overstige 0,5\/1000 for toleranseklasse 2 eller 1. Dette er en tilsvarende slutning og den opprinnelige forfatterens personlige mening; det ble ikke funnet noe eksplisitt generelt stigningskrav.<\/li>\n\n\n\n<li>Skipsbyggingsportalkran: Sveisede skinner skal brukes, og kj\u00f8resporets helling skal ikke overstige 1\/1000 (GB\/T 27997-2026).<\/li>\n\n\n\n<li>Reachstacker: Bakkehellingen skal ikke overstige 3% (GB\/T 26474-2026).<\/li>\n\n\n\n<li>Containerportalkran med gummihjul: Bakkestigningen p\u00e5 kj\u00f8rebanen skal ikke overstige 1%, og den lokale stigningen skal ikke overstige 3% (GB\/T 14783-2009).<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p>Basert p\u00e5 disse kravene, hvis sporinstallasjonen p\u00e5 stedet er i samsvar med gjeldende standard, er det da un\u00f8dvendig \u00e5 beregne stigningslasten for en skinnemontert kran? Hvis stigningslasten m\u00e5 beregnes, indikerer dette at den spesifiserte installasjonsbetingelsen ikke er i samsvar med standarden? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ble reist i den opprinnelige artikkelen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-crane-wind-load-pw\">3. Kranvindbelastning PW<\/h2>\n\n\n\n<p>Vindlast skal tas i betraktning for kraner som opererer utend\u00f8rs. Vindlast antas \u00e5 v\u00e6re en statisk last som virker i den mest ugunstige horisontale retningen. Velg det beregnede vindtrykket i henhold til krantype og driftsomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-1-calculated-wind-pressure\">3.1 Beregnet vindtrykk<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"430\" height=\"37\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/4Calculated-wind-pressure-formula.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12086\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Formel for beregnet vindtrykk<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvor:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>p \u2014 Beregnet vindtrykk, i newton per kvadratmeter (N\/m\u00b2).<\/li>\n\n\n\n<li>Vs \u2014 Beregnet vindhastighet, i meter per sekund (m\/s).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Den beregnede vindhastigheten er vindkasthastigheten i en h\u00f8yde p\u00e5 10 m over \u00e5pent terreng, uttrykt som den gjennomsnittlige \u00f8yeblikkelige vindhastigheten over et intervall p\u00e5 3 sekunder.<\/p>\n\n\n\n<p>For driftstilstanden er vindkasthastigheten 1,5 ganger gjennomsnittsvindhastigheten over et intervall p\u00e5 10 minutter.<\/p>\n\n\n\n<p>For tilstanden utenfor drift er vindkasthastigheten 1,4 ganger gjennomsnittsvindhastigheten over et intervall p\u00e5 10 minutter.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1346\" height=\"1168\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/5Table-1-Relationship-among-calculated-wind-pressure-p-3-s-mean-instantaneous-wind-speed-Vs-10-min-mean-wind-speed-Vp-and-Beaufort-force.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12087\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Tabell 1 Forholdet mellom beregnet vindtrykk p, gjennomsnittlig momentan vindhastighet Vs over 3 sekunder, gjennomsnittlig vindhastighet Vp over 10 minutter og Beaufort-kraft (Kilde: GB\/T 3811-2008, tabell E.1, side 137)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-2-in-service-wind-load-pw\u2171\">3.2 Vindlast PW\u2161 i drift<\/h3>\n\n\n\n<p>Vindlasten i drift er den maksimale vindkraften en kran skal kunne motst\u00e5 under drift.<\/p>\n\n\n\n<p>Vindtrykket i drift antas \u00e5 v\u00e6re konstant over kranens fulle h\u00f8yde, uten \u00e5 ta hensyn til variasjon med h\u00f8yden.<\/p>\n\n\n\n<p>Der det brukes en vindhastighetsm\u00e5ler for \u00e5 forhindre drift over den begrensende vindhastigheten, installeres den vanligvis p\u00e5 kranens h\u00f8yeste punkt.<\/p>\n\n\n\n<p>Det beregnede vindtrykket under drift er delt inn i P\u2160 og P\u2161. Tilsvarende vindtrykk og vindhastigheter er vist nedenfor. Hvis en produsent bruker vindhastigheter eller vindtrykk som er forskjellige fra de tabellf\u00f8rte verdiene, skal disse verdiene angis i kranens designdokumentasjon og driftsinstruksjoner. I praksis er det vanligvis prosjektets tekniske spesifikasjon som gjelder.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1867\" height=\"842\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/6Table-2-Calculated-in-service-wind-pressure-and-wind-speed.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12088\" srcset=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/6Table-2-Calculated-in-service-wind-pressure-and-wind-speed.png 1867w, https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/6Table-2-Calculated-in-service-wind-pressure-and-wind-speed-1536x693.png 1536w\" sizes=\"(max-width: 1867px) 100vw, 1867px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Tabell 2 Beregnet vindtrykk og vindhastighet under drift (Kilde: GB\/T 3811-2008, tabell 15)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul>\n<li>P\u2160 er det normale beregnede vindtrykket for driftstilstanden. Det brukes til \u00e5 beregne motstand for valg av motoreffekt og for termisk verifisering.<\/li>\n\n\n\n<li>P\u2161 er det maksimale beregnede vindtrykket for driftstilstanden. Det brukes til \u00e5 beregne styrken til mekanismekomponenter og metallkonstruksjoner, strukturell stivhet og stabilitet, overbelastningskapasitet for drivverket, generell kranstabilitet mot velting og vindbestandig sklisikring.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-3-in-service-wind-load-acting-on-the-crane\">3.3 Vindlast under drift som virker p\u00e5 kranen<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"452\" height=\"84\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/7Formula-for-in-service-wind-load-acting-on-a-crane.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12089\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Formel for vindlast i drift som virker p\u00e5 en kran<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvor:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>PW\u2160 \u2014 Normal vindlast som virker p\u00e5 kranen under drift, i newton (N).<\/li>\n\n\n\n<li>PW\u2161 \u2014 Maksimal vindlast som virker p\u00e5 kranen under drift, i newton (N).<\/li>\n\n\n\n<li>C \u2014 Vindkraftkoeffisient.<\/li>\n\n\n\n<li>P\u2160 og P\u2161 \u2013 De to beregnede vindtrykkene under drift, i N\/m\u00b2.<\/li>\n\n\n\n<li>A \u2014 Solid windward area of the crane component perpendicular to the wind direction, in square metres (m\u00b2). It is equal to the outline windward area A0 multiplied by the solidity ratio \u03c6 of the windward face: A=A0\u03c6.<\/li>\n\n\n\n<li>\u03b8 \u2014 Vinkelen mellom vindretningen og komponentens lengdeakse eller konstruksjonens overflate (\u03b8\u226490\u00b0), i grader.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Den totale vindlasten p\u00e5 krankonstruksjonen er summen av vindlastene som virker p\u00e5 de enkelte delene.<\/p>\n\n\n\n<ol>\n<li>For vindkraftkoeffisienten C, se klausul 4.2.2.3 i GB\/T 3811-2008. Den inkluderer vindkraftkoeffisienter for individuelle elementer, enkeltplans fagverkskonstruksjoner og firkantede gittert\u00e5rn.<\/li>\n\n\n\n<li>Vindomr\u00e5det A er relatert til skjermingsreduksjonsfaktoren. For eksempel, for beregning av vindomr\u00e5det til hovedbjelkene i en dobbeltbjelkeportalkran, se klausul 4.2.2.3.6 i GB\/T 3811-2008. Den dekker skjermingsreduksjon for to medlemmer, skjermingsreduksjon for medlemmene som er oppf\u00f8rt i den opprinnelige standarden, avstandsforhold og andre faktorer.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p>For praktisk utstyrsvalg etter at den designmessige lasten er etablert, se KSCRANE <a href=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/posts\/crane-wind-protection-selection-guide\/\">Veiledning for valg av vindbeskyttelsessystem for portalkraner<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-4-wind-load-acting-on-the-lifted-load\">3.4 Vindlast som virker p\u00e5 den l\u00f8ftede lasten<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"463\" height=\"72\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/8Formula-for-in-service-wind-load-acting-on-a-lifted-load.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12090\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Formel for vindlast i drift som virker p\u00e5 en l\u00f8ftet last<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvor:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>PWQ\u2160 \u2014 Normal vindlast under drift som virker p\u00e5 den l\u00f8ftede lasten, i newton (N).<\/li>\n\n\n\n<li>PWQ\u2161 \u2014 Maksimal vindlast under drift som virker p\u00e5 den l\u00f8ftede lasten, i newton (N).<\/li>\n\n\n\n<li>AQ \u2014 Maksimalt vindvendt areal av den l\u00f8ftede lasten, i kvadratmeter (m\u00b2).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Der en kran h\u00e5ndterer last med spesifikke dimensjoner og former, bestem vindomr\u00e5det fra de tilsvarende dimensjonene og profilen. Der arealet ikke er kjent, estimer vindomr\u00e5det i samsvar med punkt E.5 i vedlegg E i GB\/T 3811-2008.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"4-snow-and-ice-loads\">4. Sn\u00f8- og isbelastninger<\/h2>\n\n\n\n<p>Sn\u00f8- og isbelastninger skal tas i betraktning i visse regioner. \u00d8kningen i vindvendt areal for\u00e5rsaket av akkumulert is og sn\u00f8 skal ogs\u00e5 tas i betraktning.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"5-loads-caused-by-temperature-changes\">5. Belastninger for\u00e5rsaket av temperaturendringer<\/h2>\n\n\n\n<p>Denne delen er teoretisk og er kun ment som referanse. Temperaturbelastning tas vanligvis ikke med i betraktning. Den skal imidlertid tas i betraktning i visse omr\u00e5der der temperaturen under kraninstallasjon avviker sterkt fra temperaturen under bruk, eller for statisk ubestemte konstruksjoner med stort spenn. Et eksempel er en portalkran med to stive ben og et spenn p\u00e5 30 m eller mer. I slike tilfeller genererer begrenset utvidelse eller sammentrekning av konstruksjonselementer for\u00e5rsaket av temperaturendringer en last. Beregningen kan v\u00e6re basert p\u00e5 relevant informasjon gitt av brukeren.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"6-gb-t-45680-2025-for-crane-wind-load-assessment\">6. GB\/T 45680-2025 for vurdering av kranvindbelastning<\/h2>\n\n\n\n<p>GB\/T 45680-2025, <em>Kraner \u2013 vurdering av vindlast<\/em><strong>(<a href=\"https:\/\/openstd.samr.gov.cn\/bzgk\/std\/std_list?p.p1=0&amp;p.p90=circulation_date&amp;p.p91=desc&amp;p.p2=%E8%B5%B7%E9%87%8D%E6%9C%BA\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">sp\u00f8rsm\u00e5l om kinesiske kranstandarder<\/a>)<\/strong>, er en nyutviklet f\u00f8rsteutgave av standarden for beregning av vindlast p\u00e5 kraner. Det er en modifisert adopsjon (MOD) av ISO 4302:2016. Den ble utgitt 30. mai 2025, tr\u00e5dte i kraft 1. desember 2025, og gjelder for beregning av vindlaster p\u00e5 kraner b\u00e5de i drift og ute av drift.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2009\" height=\"622\" src=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/9Table-3-In-service-design-wind-speed-vs-and-design-wind-pressure-p.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12091\" srcset=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/9Table-3-In-service-design-wind-speed-vs-and-design-wind-pressure-p.png 2009w, https:\/\/www.kscranegroup.com\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/9Table-3-In-service-design-wind-speed-vs-and-design-wind-pressure-p-1536x476.png 1536w\" sizes=\"(max-width: 2009px) 100vw, 2009px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Tabell 3 Dimensjonerende vindhastighet i drift vs. dimensjonerende vindtrykk p (Kilde: GB\/T 45680-2025, tabell 2)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Vindhastigheten under drift skal v\u00e6re vindhastigheten m\u00e5lt p\u00e5 kranens h\u00f8yeste punkt.<\/p>\n\n\n\n<p>For en oversikt over tilgjengelig maskinvare som brukes etter vindlastvurdering, se <a href=\"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/posts\/crane-windproof-device-accessories\/\">Tilbeh\u00f8r til vindtette portalkraner<\/a>.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kranulykkeslaster er laster som ikke forekommer ofte under normal krandrift, men som kan oppst\u00e5 av og til. De inkluderer laster for\u00e5rsaket av vind, sn\u00f8, is, temperaturendringer i drift og lignende.","protected":false},"featured_media":12083,"parent":0,"menu_order":0,"template":"single-SEO-Table.php","posts_category":[189],"posts_tag":[882,868,883,884,118,869,121,886,887,885],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/xmxposts\/12092"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/xmxposts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/posts"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/xmxposts\/12092\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12094,"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/xmxposts\/12092\/revisions\/12094"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12083"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12092"}],"wp:term":[{"taxonomy":"posts_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts_category?post=12092"},{"taxonomy":"posts_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kscranegroup.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts_tag?post=12092"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}