Beregning av vindlast for traverskraner: Komplett guide til vindhastighet, vindtrykk og designgrenser

Dato: 15. juli 2026

Beregning av vindlast for traverskraner er et av de viktigste aspektene ved krankonstruksjonsdesign og sikker utendørs drift. Enten det gjelder å designe en traverskraner, portalkraner, RTG-, RMG- eller skip-til-land-containerkraner, må ingeniører nøyaktig bestemme dimensjonerende vindhastighet, vindtrykk og driftsmessige vindgrenser for å sikre strukturell styrke, stabilitet og veltesikring. Feil vindlastberegninger kan føre til overdreven strukturell belastning, kranavsporing, glidning, velting eller alvorlig utstyrsskade under sterk vind eller tyfonforhold.

Beregning av vindlast for traverskraner Komplett guide til vindhastighet Vindtrykk og designgrenser

Denne veiledningen forklarer de tekniske prinsippene bak beregning av kranvindlast basert på GB/T 3811-2008, GB/T 6067.1-2010, GB/T 28591-2012 og GB/T 43237-2023, og dekker vindtrykkformler, vindhastighetsomregninger, Beaufort-vindstyrkeklassifiseringer, tyfonkategorier og driftsgrenser for vindhastighet for ulike typer kraner.

Tabell 1 Vindhastighetsdesignparametre for en prosjektkranspesifikasjon

1. Krav til anemometer og vindhastighetsalarm

  1. For utendørs høyhuskraner skal det monteres et anemometer på en forhøyet posisjon mot vind på kranen. (GB/T 6067.1, klausul 9.6.1.1)
  2. Utendørs høyhuskraner skal være utstyrt med en vindhastighetsalarm som viser øyeblikkelig vindhastighet, og skal avgi et alarmsignal når vindstyrken overstiger den dimensjonerende vindhastighetsterskelen i drift. (Klausul 9.6.1.2)
  3. Krankjøring er forbudt når vindhastigheten overstiger produsentens spesifiserte maksimale arbeidsvindhastighet. (Klausul 17.1)

2. Dimensjonerende vindhastighet og dimensjonerende vindtrykk

Vindtrykket under drift er delt inn i to nivåer:

  • pⅠ — normalt designvindtrykk i arbeidsforhold, brukt til valg av motoreffekt (motstandsberegning og termisk verifisering)
  • pⅡ — maksimalt designvindtrykk under drift, brukt til styrke-, stivhets- og stabilitetskontroller av strukturelle komponenter, verifisering av drivverkets overbelastningskapasitet og stabilitet mot velting og sklisikring under drift

pⅠ = 0,6 × pⅡ

Dimensjonerende vindtrykk pⅢ når kranen ikke er i drift er det maksimale vindtrykket kranen må tåle når den ikke er i drift. Det brukes til styrkekontroller når kranen ikke er i drift, verifisering av stabilitet mot velting og design av skinneklemmer, ankeranordninger og stormstag.

Det grunnleggende forholdet mellom vindtrykk og vindhastighet (gjelder både i drift og ute av drift):

p = 0,625 × Vs²

SymbolBetydningEnhet
pDimensjonerende vindtrykkN/m²
VsDimensjonerende vindhastighet (3 sekunders vindkast)m/s
Tabell 2 Dimensjonerende vindtrykk og dimensjonerende vindhastighet under drift (Kilde: GB/T 3811-2008 Tabell 15)

NøkkelkonverteringsforholdDimensjonerende vindhastighet Vs er et 3-sekunders vindkast målt i 10 m høyde i åpent terreng. For driftsforhold er Vs = 10-minutters gjennomsnittlig vindhastighet × 1,5 (se tabell 3). For driftsforhold er Vs = 10-minutters gjennomsnittlig vindhastighet × 1,4 (se tabell 4). 10-minutters gjennomsnittlig vindhastighet er referansen til den meteorologiske vindstyrkeskalaen.

3Tabell 3 Forholdet mellom dimensjonerende vindtrykk p 3 s vindkasthastighet Vs 10 min gjennomsnittlig vindhastighet Vp og vindstyrkeskala
Tabell 3 Forholdet mellom dimensjonerende vindtrykk p, 3 sekunders vindkasthastighet Vs, 10 min gjennomsnittlig vindhastighet Vp og vindstyrkeskala (Kilde: GB/T 3811-2008 Tabell E.1)
Tabell 4 Dimensjonerende vindtrykk og dimensjonerende vindhastighet utenfor drift (Kilde: GB/T 3811-2008 Tabell 18)

Kjerneavledningen

Fra tabell 2 og 3, for kraner som opererer under normale vindforhold:

  • Maksimalt designvindtrykk: 250 N/m²
  • Maksimal designvindhastighet (vindkast): 20 m/s
  • Tilsvarende vindstyrke: Styrke 6

Derfor må vindhastighetsalarmen utløses ved styrke 6 – det er den begrensende vindkasthastigheten som kranstrukturen og stabiliteten er konstruert for under normal drift.

Fra tabell 4, for innlandskraner i ute av drift:

  • Minimum designvindtrykk ute av drift: 500 N/m²
  • Minimum designvindhastighet (vindkast) når den er ute av drift: 28,3 m/s
  • Tilsvarende vindstyrke: Styrke 8

Derfor må kranen forankres ved kraft 8 – det er den minste designbetingelsen for innlandskraner som ikke er i drift.

3. Klassifisering av vindstyrkeskala

3.1 Terminologi

  • Vindhastighet: den horisontale distansen luften tilbakelegger per tidsenhet. Vanlige enheter: m/s, km/t eller knop. (GB/T 28591-2012)
  • VindstyrkeVindstyrken, vanligvis uttrykt i vindstyrketall. Beaufort-skalaen brukes internasjonalt. (GB/T 28591-2012)

3.2 Vindstyrkeskala

I henhold til GB/T 28591-2012 Vindstyrkeskala, vindstyrken er klassifisert i 18 nivåer: 0 til 17.

Tabell 5 Klassifisering av vindstyrkeskala (Kilde: GB/T 28591-2012)

3.3 Beaufort vindstyrkeskala

Beaufort-skalaen ble utviklet av Francis Beaufort (1774–1857) i 1805 og utvidet i 1946. Den korrelerer vindstyrkenivåer med observerbare landoverflateegenskaper.

6-i-1 Beaufort vindstyrkeskala med landegenskaper
Tabell 6 Beaufort vindstyrkeskala med landegenskaper (Kilde: GB/T 28591-2012)

4. Tyfonklassifisering

Tyfoner er klassifisert i fem intensitetsnivåer: tropisk storm, kraftig tropisk storm, tyfon, kraftig tyfon og supertyfon. Maksimale gjennomsnittlige vindhastigheter nær sentrum og tilsvarende landoverflateegenskaper er beskrevet i tabell 7.

Tabell 7 Tyfonkategorier – maksimal gjennomsnittlig vindhastighet nær sentrum og landelementer (Kilde: GB/T 43237-2023)

5. Vindhastighetsgrenser for krandrift etter type

#KrantypeStandardGrense for brukUte av tjenestegrense
1Generell portalkranGB/T 14406-2011Innlandet ≤150 Pa (F5), Kystnært ≤250 Pa (F6)
2Elektrisk heiseportalkranJB/T 5663-2008Innlandet ≤150 Pa (F5), Kystnært ≤250 Pa (F6)≤800 Pa (F10)
3RTG-containerkranGB/T 14783-2009≤20 m/s (F6)≤44 m/s (F11)
4RMG containerkranGB/T 19683–2005≤20 m/s (F6)
5Skip-til-land containerkranGB/T 15361-2009≤20 m/s (F6)≤50 m/s (F12)
6SkipsbyggingsportalkranGB/T 27997-2011≤250 Pa (F6)≤1000 Pa (F11); kystnær forankring ≥55 m/s (F13)
7Bro-type gripeskiplosserGB/T 26475-2021≤20 m/s (F6)≤49 m/s (F12); kystnær forankring ≥55 m/s (F13)
8PortalkranGB/T 29560-2013I henhold til GB/T 3811 tabell 15I henhold til GB/T 3811 tabell 18
9Maskin for montering av brobjelkerGB/T 26470-2011Traversering ≥150 Pa (F5), oppreist ≥250 Pa (F6)≥1200 Pa (F11)
10TårnkranGB/T 5031-2019≤20 m/s (F6); montering ≤12 m/s (F5)Se tabell 8
11LastebilkranJB/T 9738-2015≤14,1 m/s (F5); inntrekk jibben ved ≥15,5 m/s; inntrekk bommen ved ≥20 m/s (F6)
12Vannkraftverk portalkranJB/T 6128-2008Se tabell 9Se tabell 9
Tabell 8 Dimensjonerende vindtrykk og vindhastighet for portalkran ute av drift for vannkraftverk (Kilde: JB/T 6128-2008)

NoteVindhastighetene som er oppført i punkt 1–12 ovenfor er alle dimensjonerende vindhastigheter – dvs. vindkasthastigheter på 3 sekunder, som er 1,5× eller 1,4× referanseverdiene for meteorologisk vindstyrkeklassifisering. For krantyper som ikke er oppført, se gjeldende produktstandard.

6. Sammendrag av beregning av vindlast for traverskraner

VindstyrkeTerskel (10-min gjennomsnitt)3 s Vindkast VsDimensjonerende vindtrykkNødvendig handling
Kraft 610,8–13,8 m/s20 m/s250 N/m²Alarm – kranen er i sin maksimale driftstilstand; varsle operatøren om å overvåke forholdene og forberede seg
Kraft 713,9–17,1 m/s~22–25 m/sAvstengning og låsing – vinden har overskredet de designmessige arbeidsgrensene for de aller fleste kraner; stopp all drift, forhindre manuell overstyring
Kraft 817,2–20,7 m/s28,3 m/s≥500 N/m²Anker – tropiske stormvinder; aktiver alle rekkverkklemmer, ankeranordninger og stormfester
Spesielle tilfeller som vindbestandige havnekraner, militærkraner og redningskraner kan ha forskjellige terskler. For alle standard traverskraner og portalkraner gjelder Force 6/7/8-regelen.

7. Beregning av vindlast for traverskran: Viktige tekniske konklusjoner

Nøyaktig beregning av vindlast på traverskraner er grunnleggende for sikker design, drift og vedlikehold av utendørs løfteutstyr. Ved å bestemme dimensjonerende vindhastighet, vindtrykk, lastkombinasjoner og driftsmessige vindgrenser riktig, kan ingeniører optimalisere strukturdesign, forbedre stabiliteten mot velting og velge passende vindbeskyttelsesanordninger som anemometre, skinneklemmer, ankersystemer og stormforankringer. Å forstå forholdet mellom meteorologiske vinddata, dimensjonerende vindtrykk og kranens driftsforhold er like viktig for å forhindre vindrelaterte feil og sikre trygge løfteoperasjoner.

Ved å følge beregningsmetodene og designkravene spesifisert i GB/T 3811, sammen med sikkerhetsbestemmelsene i GB/T 6067.1 og gjeldende kranproduktstandarder, kan produsenter, designere og vedlikeholdsteam etablere pålitelige prosedyrer for vurdering av vindlast for traverskraner, portalkraner, RTG-er, RMG-er, skip-til-land-kraner og annet utendørs løfteutstyr. Riktig beregning av vindlast forbedrer ikke bare driftssikkerheten, men forlenger også utstyrets levetid og forbedrer langsiktig pålitelighet under tøffe miljøforhold.

Hovedreferansestandarder(Spørsmål om kinesiske kranstandarder):

  • GB/T 6067.1-2010 Sikkerhetsregler for løfteinnretninger — Del 1: Generelt
  • GB/T 3811-2008 Designregler for kraner
  • GB/T 43237-2023 Offentlig veiledning for forebygging av meteorologiske katastrofer — Tyfon
  • GB/T 28591-2012 Vindskala
Krystal
krystal
Kran OEM-ekspert

Med 8 års erfaring i å tilpasse løfteutstyr, hjalp 10 000+ kunder med deres spørsmål og bekymringer før salg, hvis du har noen relaterte behov, kan du gjerne kontakte meg!

TAGS: Vindmåler,Krandesign,Kransikkerhet,traverskran,GB/T 3811,overhead kran,Tyfonklassifisering,Vindstyrkeskala,Vindbeskyttelse,Vindhastighetsalarm
Norsk
English Español Português do Brasil Русский Français Deutsch 日本語 한국어 العربية Italiano Nederlands Svenska Polski ไทย Türkçe हिन्दी Bahasa Indonesia Bahasa Melayu Tiếng Việt 简体中文 বাংলা فارسی Pilipino اردو Українська Čeština Беларуская мова Kiswahili Dansk Ελληνικά Norsk